Motivasjon, bøker og ballett!

March 26, 2014

Hvorfor er det så vanskelig, å stole på seg selv?

Å tore å være seg selv….den man egentlig var ment å være….leser jeg…er jeg blitt fortalt..for det er viktig, at jeg,.. har egne meninger…ikke bare løper etter de andre og blir som dem…men at jeg har mot nok til å stole på meg selv, mot nok til å velge, ta egne, oppriktige valg, ut fra det jeg synes er riktig!

Jeg har møtt mennesker som er skråsikre på nesten alt, jeg har møtt mennesker som ikke tør å mene verken det ene eller det andre. Jeg har møtt mennesker som mener noe sammen med noen og noe annet sammen med andre…og jeg møter mennesker som ikke bryr seg i det hele tatt…ikke til å bli helt klok på..og vanskelig å forholde seg til, synes jeg.

Men det finnes kanskje grunner til at det er slik. Vi ønsker å bli likt, vi ønsker å ha venner som er kule, vi ønsker i det hele tatt at andre ser oss og synes godt om oss. Så får vi heller ofre en liten eller en litt større del av oss selv?

 

Å stole på seg selv i maleprosessen

Jeg står i den samme problematikken når jeg maler, for hva er nå god kunst..hvem maler jeg for, og hva ønsker jeg å uttrykke?

Jeg går på utstillinger for å bli inspirert, jeg har oppsøkt dyktige kunstnere/lærere for å få tips, råd og veiledning. Jeg har blitt fortalt at slik må du male her for at vi skal ta deg inn i vårt galleri.. ja, her sitter jeg altså, og tenker….læreren fortalte meg sine ideer, slik han ønsket å male, snilt av han,…likevel så jeg raskt at bildene mine begynte å nærme seg hans uttrykk, og også noen andre som hadde fått tips hos han.

Jeg ønsket ikke det. Jeg kunne ikke risikere å bli som han, eller noen andre, jeg vil være som meg,… men hvordan i all verden skulle jeg klare å formidle mine tanker, på en måte som var god nok, slik jeg selv følte for?

 

Inspirasjon

Foran meg ligger bunker av bøker, biografier..av kjente kunstnere, deres liv og deres arbeider… Jeg leser historiene deres, skjønner at det er her jeg skal lære, av dette skal jeg forstå…det er i hver enkelt av oss sannheten finnes.. Om jeg velger å la streken gå innenfra og helt ut av bildets kant, tenker jeg må være min sak. Skulle jeg la andre bestemme for meg…at streken skulle slutte der, og ikke der…av hvilken grunn?

 

Jeg var i Operaen forleden, så "Kjersti Alverberg på drømt hav». Gjett om jeg lot meg inspirere. Ikke fordi jeg ble fortalt at jeg skulle føle, tenke slik og slik…men fordi jeg fikk så mange assosiasjoner og forestillnger…

Jeg følte meg sprudlende, plutselig provosert, trist, fikk nye ideer,..ja, jeg tok meg faktisk i at jeg, på et tidspunkt, følte meg så i ett med dansere, rytme og bevegelser.. at jeg drømte meg….tretti, førti år tilbake…jeg danset, var ung, glad, nesten så mye at jeg hadde lyst til å hoppe opp på scenen, (uten at noen så meg), smette inn bakerst..og late som jeg var med i dansen…det vil si…jeg var med, men jeg satt ennå der nede, nede på plassen min…(heldigvis)..

Men jeg ble inspirert, bølgen i musikken, rytmen, lekenheten, var som den jeg til tider kjenner igjen og bruker når jeg maler….det kjentes så herlig..noe hadde truffet meg..som var felles i dansen og i maleprosessen… Jeg tenker, hvem andre kan kjenne min indre stemme, hvem kan forstå at min linje, min strek er leken, nerven…som boltrer seg…slynger seg…som jeg ønsker den skal gjøre…. og hvem kan fortelle meg hvilken stemning mitt bilde skal få…og hvem skal fortelle deg hvordan du skal leve ditt liv?

Vi leker, vi tenker, vi planlegger, vi gråter, vi ler….og vi gjør det på vår måte, fordi vi er oss selv, fordi vi er ment til å være akkurat den ene…meg, deg..

 

 

Derfor Maler jeg, derfor prøver jeg å stole på meg selv,…og jeg tror du vet hvor vanskelig det er…Likevel tenker jeg…at skal jeg kunne fortelle deg noe som jeg synes er viktig, ja, da må jeg bruke meg selv, det absolutt innerste av meg selv.. Og det er kanskje der vi møtes, det er der jeg ønsker å møte deg, …i felles tanker, i felles opplevelser….slik som jeg gjorde det på «Drømt hav», og i bøkene mine, i biografiene..og på lerretet!

 

Godt med bekreftelse fra noen

Jeg ønsker å stole på meg selv, likevel er det viktig for meg å få bekreftelse på det jeg gjør, helt uten positive tilbakemeldinger og drahjelp, hadde jeg blitt lei…Jeg får ikke det alle steder fra, nei, da…men noen steder, som for eksempel at jeg får være med i Kunstboken Calenda 2014. Jeg er kjempeglad for at de har valgt akkurat meg og de fire bildene mine (The Frieze of Life). Det gir meg masse drivkraft og tillit til at jeg må stå på videre!

Og det er dessuten utrolig viktig for meg at nettopp du leser og følger med meg i blogginnleggene mine. Da har vi noe felles, vi kan gi til hverandre, vi kan dele med hverandre, vi kan heie på hverandre….for du har også noe du ivrer for? Som du har lyst til å sette ut i livet, men som du kanskje kvier deg litt for….skal du våge, skal du tore? 

Takk for at du følger innleggene og kunsten min, jeg ønsker deg kreative og gode tanker om det du ønsker å jobbe videre med.

 

Se hele Calenda-kunstårboken 2014 her

(Mine bilder er på desember 13., 14., 27. og 28)

 

Hvis du går inn på Facebook-kunstnersiden min her

og trykker LIKER, får du oppdatering om nytt blogginnlegg og andre nyheter jeg legger ut.

 

https://www.facebook.com/kariart.net

http://www.kariart.net

 

Please reload

Featured Posts

Gå der det ikke finnes noen vei Walk where there are no roads..

June 1, 2015

1/10
Please reload

Recent Posts
Please reload

Search By Tags
  • Facebook Classic
  • Twitter Classic
  • Google Classic
Follow Us