Hva ingen forteller deg er at.. What nobody tells you, is that...

..er at du må "pakke opp" gaven selv. En "gave", sa du?

Min mor sa for mange år siden «Kan du ikke male noe som folk ser hva er, da?» «Nei, sa, jeg, det kan jeg ikke!! Jeg må male på min måte, da må du heller beundre de andre kunstnerne.»

Mor godtok det…og det var ikke det at hun ikke likte bildene, hun var vel heller frustrert over ikke med en gang å gjenkjenne motivet. I hennes tid var det mer vanlig med kunstnere som malte virkeligheten. Det var uvant med abstrakte motiver, det kunne fort minne om noe useriøst..?

Tiden gikk, hun var glad i fargene jeg brukte, og etter hvert begynte hun å fantasere og tolke. Hun fant figurer som lignet på noe hun hadde i erinnelsen. Hun satte dem sammen og diktet historier. Den siste tiden hun levde, ble hun mer og mer opptatt av kunsten min. Hver gang jeg snakket med henne spurte hun. Hva maler du nå, da? Hvilke farger bruker du? Hvor er neste utstilling?

Har du noen gang tenkt at du er «annerledes», på let etter "noe"?

Jeg føler jeg har båret på en stor forundringspakke, en hemmelighet jeg en gang ikke selv vet hva er, men som litt etter litt skulle pakkes opp.

Jeg har vært nødt til å lete, gå veien, leve livet slik dagene kommer, finne frem på ukjente stier, der det kjennes fremmed…Har du hatt det slik og?

Jeg har lest bøker og søkt mennesker som gir inspirasjon. Mor ble også en god støttespiller. Det ble spennende for henne å søke nye veier, vi fant på en måte sammen i noe vi ikke hadde hatt tidligere..Kunsten ga oss et fellesskap, en indre verden vi som mor og datter ikke hadde hatt tilgang til tidligere!

De aller fleste av oss søker en ledesnor gjennom livet. Vi søker mening, hvorfor og hvordan, hvem vi er. Vi leter etter svaret og meningen, ja selveste «gaven» vi har i oss!

Alt fra filosofer, forfattere til det enkelte menneske, på sin sårbare vei, har gitt meg inspirasjon.

Nylig leste jeg romanen «Gaven», signert Ellen Vahr. Ja, jeg har lest fagbøkene hennes også, «Våg livet» og «Drømmekraft». Dette er bøker som har inspirert meg. Men jeg ble ekstra glad i «Gaven» og hovedpersonen Annes søken etter å kunne ta i bruk sine innerste kvaliteter.

Gaven vår, er ikke alltid så lett å se. Anne måtte vandre ….gjennom mange år lette hun for å kunne ta den i bruk. Men hun holdt fast på det hun trodde på, flammen som brant inne i henne.

Jeg malte bildet…og oppdaget med ett at "gaven" åpenbarte seg. Gaven et hvert menneske er på jakt etter å pakke opp. Hvorfor jeg tolker dette bildet slik, kan jeg ikke fortelle deg, for du skal ha muligheten til å tolke din versjon. Men jeg ble rørt da jeg oppdaget det. Bildet gjenskapte «noe» jeg opplevde i romanen Gaven… (Jeg kan virkelig anbefale deg å lese den!)

Her er ikke synlige blomster, eller urter, men likevel…det ble min tolkning,…. selveste livet.

En hilsen til deg :), om du skulle oppleve "noe" i dette bildet, blir jeg glad om du sender meg noen ord. Om du liker eller deler, gjerne begge deler, blir jeg veldig glad.

Ønsker dere en flott dag. <3

Håper du også vil følge meg på FB-kunstnersiden min

og på www.kariart.net Du kan også melde deg på mine Nyhetsbrev.

Her ser du maleriet "Gaven" - "The Gift", 80x80cm, acrylic on canvas.

Bildet er valgt ut til å være med i den internasjonale kunstboken "The Best Modern and Contemporary Artist 2016" sammen med en kunstuttalelse av forfatterne. Den utgis i Wien senere i høst.