Tekst til bilder i utstillingen Sognando Edvard Munch

En romantisk hyllest til Edvard Munch,10.mai - 5.juni 2013

Bakgrunnen for denne utstillingen er invitasjonen fra Galleria Tondinelli i Roma hvor jeg fikk i oppgave å lage en separatutstilling i forbindelse med Munchs 150-årsjubileum.

Bildene som er med i denne utstillingen, har alle det til felles at de forteller noe bakenfor den virkeligheten vi kan sanse omkring oss.

Med disse bildene ønsker jeg å sette fokus på menneskets egenart, dets følelser og måten det møter og håndterer verden rundt seg på.

Jeg tenker at vår mulighet ligger inni oss, at det blir en total utfordring å bevare det unike i hvert menneske, til å mestre sorg og glede, det livet har å by på...slik at det på best måte kan være med på å forme det gode livet.

Jeg ønsker å sette fokus på hvordan mennesker lever, har det og mulighetene som finnes.

Edvard Munch har vært en stor inspirasjonkilde for meg. Jeg ser viktigheten av å ha et annet fokus enn den materielle, noe kyniske måten å tenke på. 

Takk til deg, Edvard Munch, ditt skrik har gitt ettertanke, fokus, vi kjenner vibrasjonene fra ditt urskrik, det er tidløst, du er tidløs, en røst som aldri stilner... 

 

THE FRIEZE OF LIFE

(LIVSFRISEN)

 I 2012 ble jeg invitert til å delta på  gruppeutstillingen Masters and the Artists of today i Galleia Tondinelli i Roma, og jeg malte serien LIVSFRISEN .

Galleristen ga meg i oppgave å vise på hvilken måte jeg var inspirert av Edvard Munch.

Jeg arbeider intuitivt, men er opptatt av å uttrykke emosjoner og livshendelser som et felles og grunnleggende element i oss alle.

LIVSFRISEN  ble til en serie bestående av fire bilder med titlene, The Christening (Dåpen), Who to be (hvem skal/bør man være), Forgiveness (Tilgivelse) og The End of Life (Livets slutt).

De to første bildene representerer livets første fase, mens de to siste er sartere og bærer preg av større ydmykhet, de representerer et senere stadie i livsbildet.

Det ble skrevet en artikkel om denne serien i det østerriske kunstmagasinet 

The Visual ArtBeat. Bildeserien ble også vist i Beijing  (2013) og skal vises i Chengdu og Wien (2014).

Etter serien Livsfrisen ble jeg invitert tilbake til Galleria Tondinelli for å holde en separatutstilling i forbindelse med Munchs 150-årsjubileum

SOGNANDO EDVARD MUNCH.

 

THE REVELATION 

(ÅPENBARINGEN) MUNCH i ROMA

Peter Andreas Munch var Edvard Munchs onkel. Han var en kjent historiker og fikk som en av de første ikke-katolikker tilgang til arkivene i Vatikanet. Der hentet han informasjon om Norges oldtids og middelalderhistorie. Han skrev Det norske Folks Historie fra oldtiden fram til 1397.

Han markerte seg også i den norske språkdebatten på 1800-tallet med et forslag om å nydanne det norske språket på grunnlag av en ren dialekt. Det sies at han hadde stor betydning også for Ibsens tematikk.

Peter døde i Roma det samme år som Edvard ble født, i 1863.

Edvard Munch oppsøkte sin onkels grav i Roma og malte bildet av hans gravsted. Jeg har forstått at dette møtet med onkelen på den protestantiske gravplassen har betydd mye for Edvard, og dette møtet ga meg inspirasjon til å male bildet, The Revelation; Edvard MUNCH i møte med sin avdøde onkel.

 

THE EMPTY TOWN, THE EMPTY BED, 

THE MASK, TRANQUILITY

(DEN TOMME BYEN, DEN TOMME SENGEN, MASKEN OG STILLHET)

Tema rundt disse bildene er fremmedgjøring, meningsløshet, fravær av nærhet og tap. Jeg ønsker å sette fokus på dette  temaet for at vi skal bli bevisste...for at vi skal kunne stå imot...være en motvekt til det syke samfunnet. Det sies at hver tredje ungdom i Norge idag opplever seg selv som ensomme.

I The empty Town møter vi menneskene som lever i byen og de som kommer tilbake til noe de ikke kan gjenkjenne som meningsfullt. Jeg ser tomheten i et samfunn som mer og mer utvikler seg til å bli mekanisk og overfladisk.

The Mask setter fokus på masken vi tar på oss for ikke å bli gjenkjent som det mennesket vi er, det vi ønsker å være og er tenkt til å være. Man må være sterk for å våge å gi tilkjenne sin egen sannhet og intensjon, sin sårbarhet, stå imot påvirkningen fra alt og alle om å være som de andre, det vi tror er det normale.

I The empty Bed møter vi en tom seng, svevende i luften. Mange mennesker til stede, hvilken rolle har disse menneskene i denne situasjonen, hvilken rolle spiller sengen, hvem har ligget i den, hvem skal ligge i den? I Tranquility føler jeg et øyeblikk av ro, i mellomrommet mellom det som var og det som skal komme.....

 

BEFORE THE TEMPEST, THE TEMPEST

(FØR STORMEN, STORMEN)

Jeg tenker ofte på hvilke mekanismer vi mennesker er i besittelse av som klarer å mestre strie stormer som kommer oss i møte.

Livet er jo slik at det ikke bare finnes oppturer og gode dager..og vi trenger å mobilisere krefter for å ri stormene av .

Jeg ønsker å sette fokus på kraften og energien vi mennesker har i oss. Jeg liker at form og komposisjon  er åpen, noe som symboliserer livet og mennesket  i utvikling og forandring, og for å tydeliggjøre menneskets frihet og energi til ikke å kopiere eller nødvendigvis gå i andres fotspor.

The Tempest og Before the Tempest skildrer en tilstand, noe som er i gjære, det er ikke nødvendigvis en fysisk storm det er snakk om, det kan faktisk være begge deler.

Ofte kan du se en rødfarge snike seg inn i bildene mine, ikke helt tilfeldig..:)

 

The imaginative dimension of Haug’s painting is mitigated by a personal language in which the artist shows autobiographical experiences, belonging to her daily, with nods and quotations of Eduard Munch. Ghost-like figures, memories from the past and the shadows of a future are defined and they take a shape in these paintings.

Floriana Tondinelli, dir. Galleria Tondinelli, Roma

 

THE EYE OF WISDOM

(VISDOMSØYET

Til alle tider har mennesket søkt foklaringer på sin eksistens, og det slår meg at undringene over livet ikke er så helt annerledes nå enn for over 2000 år siden, f.eks på Platons tid.

Bildet Visdomsøye er inspirert av Platons tanker, nærmere bestemt Hulelignelsen og Sollignelsen.

I hulelignelsen møter vi Platons idelære gjennom fangene i hulen som oppfatter skyggene i huleveggen som virkeligheten. Men denne virkeligheten er kun et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten. 

Hva er virkeligheten for oss?

Hvilken virkelighet? Din virkelighet, min virkelighet?

I Sollignelsen blir SOLA brukt som et eksempel på det godes ide, opphavet til alt.

 ØYET ser ting ved hjelp av sollyset, det altseende øye, øyet kan tolkes mer vidtgående som et symbol for det høyeste, guddommelige vesen som har intelligens, suverenitet og kunnskap om fremtiden. Solen gjør at man kan finne fram til sannhet  og erkjennelse. ØYET er også brukt som symbol på sjelens speil.

 

DIFFERENT

(ANNERLEDES)

Å føle seg annerledes, å være annerledes betyr ikke at man ikke er bra nok, slettes ikke. Likevel opplever mange akkurarat dette, å ikke være bra nok.

Fra det øyeblikket et lite barn kommer til verden utsettes det for enorme mengder av påvirkning.....gjør slik, gjør sånn, vær slik, vær sånn...(ja, hvem er man nå egentlig?)

...med det resultat at dets egenart helt forsvinner...Mennesker strekker seg langt i å fikse på fasader og vise sin fortreffelighet på vegen mot det de tror er det normale....å bli som andre for å lykkes i livet. I "Differentmøter vi en spesiell personlighet, og det blir opp til betrakteren å bestemme hvilken historie denne jenta skal få.....

 

 

 

 

From TheVisual ARTbeat

 

New collections

 

by Kari Elisabeth Haug
The End of Life
From the Series of "The Life Frieze” 75 x 75cm
Acrylic on Linen/Polyester
2012

 

 

The Norwegian painter Kari Elisabeth Haug establishes herself once again as an artistic force to be reckoned with. As a powerful painter, Haug courageously goes beyond the given and familiar, pioneering new techniques and materials in order to expand her own vision. Her work acts as an interface between the physical and spiritual realms, and inspires healing and transformation of the soul.

In October 2012 she is participating at the “Masters and Artists of today” exhibition at Galleria Tondinelli in Rome with her "The Life Frieze" Series. She is inspired by Master Eduard Munch in these works. The imaginative dimension of Haug’s painting is mitigated by a personal language in which the artist shows autobiographical experiences, belonging to her daily, with nods and quotations of Eduard Munch. Ghost-like figures, memories from the past and the shadows of a future are defined and they take a shape in these paintings.

Kari Elisabeth Haug was born in 1956, Norway. Currently she lives and works in Sanda, Norway

www.kariart.net

 

 

”Haug finds her ideology in the deep contours of creation. It is her acute love and understanding of color, composition, and positivity that lends comparisons to Picasso, Edvard Munch, Rothko, and Chagall”.
Art Historian Persis May Singh, New York, December 2011