Neste stopp Biennalen i Firenze, 2009

Å være i flyt..

Uvissheten om hva som kunne skje videre var stor.

Jeg fortsatte å male og skrive dikt, gledet meg over fargene, jeg elsket den røde, malte mange bilder i rødt, hvitt og sort....en blanding av disse ga rosa og gråtoner. Jeg syntes det var flott, ja, jeg likte godt den oransje også, kjærlighet, lidenskap..jeg fikk ny energi.

Synlighet ble til invitasjoner

Jeg tenker ofte på hva Internet har hjulpet meg med....jeg hadde nok gått her hjemme med kunsten min, uten å være særlig synlig...utrolig hva slags muligheter vi har til å synes idag.

Etter mitt første byks inn i kunstverden, fikk jeg nå nye invitasjoner...

Jeg ble invitert til Biennlen i Firenze i 2009, det var stort! Å stille ut i utlandet er ikke kostnadsfritt, men jeg skjønte at kunsten begynte å bety så mye for meg, at jeg tenkte jeg rett og slett ikke hadde råd til ikke å delta. På Biennalen traff jeg andre norske og utenlandske kunstnere. Roswitha fra Østerrike har jeg fortsatt kontakt med og skal treffe henne igjen i Wien i september da jeg skal ha separatutstilling der.

Det fine med å delta på utstillinger i utlandet er at du blir kjent med nye, alltid hyggelige mennesker, du kan diskutere med andre det du er opptatt av selv, høre hvordan de har det og arbeider med kunst i andre land og miljøer. Og det er selvfølgelig veldig moro å bli tatt i mot av et galleri som venter på å få henge bildene dine opp på veggen. :-)

Fokus - forståelse

Biennalens intensjon er at dette ikke skal være en salgsutstilling, men en arena hvor kunstnere fra hele verden skal få komme sammen og vise hva de er opptatt av og hva de står for. Biennalen ønsker at kunsten skal være et bindeledd mellom mennesker på tvers av språk, kulturer, politisk ståsted og religion. Den skal være med på å skape respekt og toleranse for hverandre. Jeg synes dette er så flott, og uken jeg var i Firenze var helt fantastisk. Vi har vært tilbake siden også, Firenze er en spesiell by med historie, kunst og arkitektur som du ikke fort glemmer.

Håper du blir inspirert av historien min, det å kaste seg ut i det, er kanskje ikke så farlig som vi frykter? Iflg. Gry Sinding, coach, SDD (Skap din drømmejobb) bør vi ta sats og "hoppe" før vi er klar for det. Skal vi vente til vi er klare, er sjansene for at det aldri blir noe av ganske store...enig? Så her er det bare å våge...og fortsette å være i "flyt".

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet under. Bilde: Biennalen i Firenze