Litt melankolsk, men jeg tror det blir gult idag..
Litt melankolsk, men jeg tror det blir gult idag..
Ute er det grått, det regner. Foran meg på gulvet ligger et ferdig oppskåret lerret, 210 x190 cm. Det er stort, det er hvitt, fargene er ennå ikke bestemt, hvertfall ikke helt… Jeg kan bestemme meg ganske fort, noe forteller meg hva dette bildet skal handle om…
Dans på roser
Å tro at livet er en «dans på roser», er noe naivt, ikke sant? Med alle formaliteter og kunnskap og riktig tankesett kan du lære deg å takle både uforutsette hendelser og utfordringer. Men likevel består et levd liv av mye smerte. Jeg leste en gang at kjærlighetssorg, f.eks. tok mye mer av vår tid og energi enn den tiden vi er forelsket og i lykkerus. Det finnes mange coacher og psykologer som kan hjelpe oss i de stundene vi synes blir for vanskelig å takle. Godt å vite, for av og til blir vi virkelig satt på prøve! Likevel tenker jeg slik at mye av den smerten vi opplever i livet er «naturlig», den er en del av det «å leve» som vi må ta med oss, det er «normalt». Det at du har gode venner og mennesker rundt deg, hjelper deg til å komme over «kneiker», og livet kan fortsette videre.
Perioder
Alt går i perioder…gode perioder…vanskelige perioder, utfordrende og krevende perioder… Jeg har en mor som er 91 år og har vært syk en tid nå. Jeg er utrolig glad i henne og for å ha henne, så ingen grunn til å sørge, tenker mange, tenk å ha moren sin så lenge! Likevel kjenner jeg at jeg er trist. En venninne sa det så fint….et morsforhold, det handler ikke om alder, det handler om en relasjon som ikke har med alder å gjøre. Det handler om et nært forhold, følelser, bekreftelse, støtte, oppmuntring, et fundament, noe som alltid har vært der. Å tenke at dette skal bli borte, det kjennes smertefullt og trist.
Tilbake til lerretet.
Jeg har et stort lerret på gulvet foran meg, 170x190 cm. Jeg har funnet fram gulfargen. Forskjellige gulfarger…jeg trenger det for å forsterke det gode, forsterke gleden…for uansett, kan man snu det som er trist til glede, det er mye å være glad for, og man må ønske å se det, jobbe for det. Det er vår, det er blomster, det kommer sol….jeg plukket en bukett blåveis til moren min, på sykehuset, hun ble så glad, hun kjenner vårtegnene.
Det er disse livstegnene jeg maler, jeg kjenner dem godt, de skal få uttløp på lerretet idag.
Edvard Munch har uttalt at Fargene i bildet trenger ikke ligne på fargene i virkeligheten. Kunstneren gjengir de fargene han ser med sitt indre og ytre øye avhengig av hvilken sinnstemning man befinner seg i.
Jeg slutter meg til det, det blir gult idag, hvertfall slik jeg ser det:)
Om du har innspill til blogginnlegget, er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar i kommentarfeltet, ha en god dag!
_________________________________________________________________________________________________
Til dere som er glad i dikt, her er et jeg skrev i forbindelse med at jeg mistet mange av mine kjære i løpet av kort tid. Med ett ble jeg «voksen».
Så kom årene
Jeg levde mitt liv lekende i gyllent siv
Jeg visste at leken var god
Men at det skulle komme andre dager jeg også forsto
Jeg fortsatte leken langs den gylne plante
Plutselig kom dagen som ikke var blant de vante
Jeg klatret jeg knuget for ennå å være nær
Håpet leken kunne vare at det fortsatt ikke skulle være fare
Knokene hvitnet
Kroppen stivnet jeg så dere alle så nær ved å falle
Jeg så dere kjære fare av sted jeg skjønte fort at nå måtte jeg ned
Tiden var kommet jeg støttet meg så lenge
Som et insekt til stengelen ville jeg leke og glemme
Taket glipper jeg gir etter her på stranden med meg selv Tankene og sorgen blir min følgesvenn denne rødmende kveld
Du fant meg, sorgen i min frodige hage De var ikke uendelige disse dagene Med takknemlighet og minner går jeg inn på en gryende sti
jeg kjenner puls og rytme
føler slekters gang i soloppgangen
på ny
på ny
Hvis du likte bloggen, setter jeg utrolig stor pris på om du deler og liker slik at den kan nå ut til enda flere, tusen takk!
https://www.facebook.com/kariart.net
